Søndag 16. januar rundt 12.00 (lokal tid) landet vi på Lilongwe flyplass i Malawi. Da hadde vi først tatt fly fra Oslo – Amsterdam, Amsterdam – Nairobi, Nairobi – Lusaka og til slutt Lusaka – Lilongwe. Fra flyet kunne jeg se grønne trær og enger og jeg kunne ikke vente med å komme meg ut av flyet. Det var varm, men fuktig luft som slo mot meg og jeg kjente det kriblet i magen. Afrika, Malawi – endelig er jeg her!
Før reisa hadde vi fått beskjed om at vi måtte regne med at vi kom til bare å få halvparten av koffertene, for slik blei det stort sett alltid når vi reiste så mange sammen, der alle hadde to kofferter hver. Mens vi stod og ventet på bagasjen, kom den ene kofferten etter den andre og faktisk hele reisegruppa på 18 stk. fikk begge koffertene sine. Fantastisk! Deretter sklei vi rett igjennom sikkerhetskontrollen. Det er forresten veldig hyggelig flyplasspersonale her :)
Vi blei møtt av noen av rektorene ved de ulike skolene vi skal ha praksis i, de stod klare med norsk flagg. Og da snakker vi ikke et lite flagg i hånda, nei da, det største flagger som egner seg i toppen av en flaggstang på 17. mai, var blitt hengt opp på en “terrasse”! Det var det første vi la merke til i det vi gikk ut av bussen som tok oss fra flyet og inn til terminalen.
“Alle studentene inn i den bilen der”, sier Tor Arne (rektor på Kjølberg skole) i det alle har kommet seg ut av flyplassen. Noen av oss titter litt på hverandre og deretter på Tor Arne “alle”?? “Jaaadaa, ikke noe problem”. Så da krøp 14 jenter sammen inn i en liten minibuss med hver vår håndbagasje på fanget og div. Taxfree poser. Bilder blei tatt, varmen steg og latteren satt løst mens vi ivrig fulgte med på det som var å se rundt oss. Plutselig hører vi en mjauelyd, og jammen er det ikke en liten kattunge som mjauer. Det viser seg av sjåføren våres har en liten kattunge i hanskerommet, det er vist en gave til noen, sier han.
Jeg er litt overasker over at det er så grønt og frodig, jeg hadde sett for meg tørre, støvete sandveier, men så er det jo regnsesong, så kan jo ha noe med det å gjøre;p Blant de grønne “jordene” langs veien sitter det plutselig to – tre mennesker. Vi ser dem så vidt og jeg lurer på hva de gjør, og hvor dem bor. For det er ikke så mye annet i nærheten. Ellers på veien fra flyplassen til hoteller ser vi alt fra kuer, til små barn som sitter rett i veikanten og leker, altså graver litt i sanda. De har ikke sko! Damer vandrer langs veien med bagger, og esker på hodet. Jeg kjenner allerede nå at dette kommer til å bli en tøff opplevelse, men en jeg ikke vil være uten.
Nå ligger jeg på senga på hotellrommet som jeg deler med Marielle. Vi har nettopp nyt en bedre middag, sammen med de andre jentene, ved bassengkanten. Ved middagen kommer Tor Arne bort til oss og gir oss litt info, han spør om vi vil ha den gode nyheten FØRST? Vi blir litt skeptisk “er det noen dårlig nyhet også”?? Nei da, bare litt endring i planene. Det viser seg nemlig at i morgen er det helligdag så skolene har stengt. Derfor skal reisegruppa ta turen til Lake Malawi for å slappe av og “komme seg” etter den lange flyturen, før vi tar fatt på skolebesøk fra og med tirsdag i stedet for mandag.
Klokka er bare 19.45 her nå, vi ligger en time foran dere hjemme, men det er allerede helt mørkt ute. Derfor skal jeg legge meg til rette og lese litt, før søvnen tar meg med til drømmeland. I morgen er det opp med sola, kl. 06.00:)
Livstegn
for 15 år siden
2 kommentarer:
Så morsomt å lese, Eline :) Godt å høre at dere er vel fremme og at alt har gått etter planen. Her skal jeg holde meg oppdatert, jeg sitter her i norsken med stor misunnelse over at du nå sikkert ligger og slikker sol ;) Lykke til videre, kos deg!
- Nina Karoline
Kos deg masse videre jenta mi!:) Gleder meg til å høre om hvordan besøkene deres går...
Gla i ræ! Be careful!:)<3
Eline....
Ninnari;)
Legg inn en kommentar