Litt oppsummering fra uka så langt

Dagene går og går her i Lilongwe og jeg tenkte det passet seg med en liten oppdatering for de siste dagene.

På mandag reiste vi på Tilinanu barnehjem. Dette er et hjem for jenter fra 8 år. De ønsket oss velkommen med sang og dans og viste oss rundt. Jentene bodde fordelt på to rom. Der hadde alle hver sin seng (køyesenger) og det var to dusjer og en do på hvert rom. De hadde dekorert veggene med fine farger og ulike motiver. Vi hadde med klær og sko til jentene og de kunne ikke takke oss nok. Vi har nok noe å lære når det kommer til takknemlighet og det å sette pris på det vi har her i livet!

Det er mulig det kommer et reisebrev om dette besøket på www.hiof.no (sider for praksis i utlandet). Så da kan dere lese mer om det der.

Tirsdag var det duket for bursdag! Tor Arne (rektor ved Kjølberg skole) fylte 65 år. Dette var tiende gangen han hadde feiret bursdagen sin i Malawi og vi kunne ikke la dagen gå stille forbi. Ballonger ble kjøpt inn, kaker bestilt, norske vafler al á Henriette ble stekt på kjøkkenet til hotellet. Buffé stod på bordet og alt var lagt til rette for at Tor Arne skulle få nok en fantastisk bursdag i Malawi. Vi studentene laget en sang til hedersgjesten og i tillegg hadde vi øvd inn Glow-dansen i all hemmelighet på kveldene. Denne ble fremført ved bassengkanten til glede for både reisefølge fra Østfold og resten av gjestene på hotellet. Innmari artig!

Onsdag var en rolig dag. Etter skolen la vi oss ved bassengkanten for å nyte sola. Dette rakk vi kanskje i 30 minutter før himmelen åpna seg. Heldigvis regner det ikke så lenge av gangen så når det hadde gitt seg bestemte Tine, Marielle, Camilla og jeg oss for å rusle en tur til byen. Fra hotellet tar det kanskje 7 minutter å gå. Det er ikke langt, men vi får bare lov å gå mens det er lyst og aldri alene. Det er for så vidt veldig greit, du hadde nok ikke fått meg til å gå alene utafor hotellet her uansett om det var lyst eller mørkt. Vi fikk handlet oss litt småtteri på butikken og tok en matbit på “Chicken Inn”.

Senere samme kveld var vi klare for filmkveld, på ekte norsk vis. Melkesjokoladen (hamstret på Gardemoen) og annet digg var på plass. Sengene til Malin og Henriette ble skjøvet sammen og 7 jenter satte seg godt til rette, klare for å se “Two weeks notice”. En skikkelig koselig og avslappende kveld med herlige jenter.

Torsdag (i dag) kom skredderen til hotellet. Noen av jentene skal få sydd seg kjoler. Jeg er fortsatt litt usikker om jeg skal. Ellers fikk vi slått i hjel noen timer ved bassenget, denne gangen uten at himmelen åpnet seg. Deilig!! Deretter dro vi alle sammen til byen for å bestille oss safaritur. Vi skal nemlig på Lake Safari fra lørdag til søndag, her i Malawi og neste helg skal vi på Land Safari i Zambia. Gud som jeg gleder!

Fikk også brukt litt penger på nok et marked. Tine og jeg blei invitert tilbake på markedet en dag. De sa: You must come back one day, then we will play this game and tell stories, get to know each other. Morsomme folk!

Som dere skjønner så går faktisk dagene veldig fort! Hvordan er dagene for dere hjemme? Håper alt er bra med dere? Det er så koselig med dere som kommenterer bloggen min.. Takk for deeet!

På skolen har Marielle og jeg begynt med undervisning. Siden 1 klassingene ikke snakker engelsk eller forstår engelsk så godt, går det meste i sang og dans. Vi har lært dem “hode, skulder, kne og tå” på engelsk. Da fikk vi inn både sang, bevegelse og i tillegg lærte de de forskjellige kroppsdelene på engelsk, og vi lærte dem på Chichwea. Gikk så fint!

Ellers er det ting som ikke går like fint. Noen av elevene på skolen har en tendens til å “piske” hverandre og slå hverandre med pinner. Dette gjør de stadig og læreren sier ingenting. Med 150 elever i en klasse skjønner jeg at man ikke får med seg alt som skjer, men selv om det går så langt som at elevene begynner å gråte så gjør læreren ingenting. Jeg syns dette begynner å bli veldig vanskelig. Jeg har lyst til å bryte inn, si at det ikke er lov, trøste dem som har vondt. Vi har begynt å si ifra til læreren når vi ser ting som dette, noen ganger snakker hun til dem som har slått, men det er aldri noe trøst til dem som er lei seg. De bare ser på oss med tårevåte, store øyne blant den store mengden med elever. Det er vondt bare å sitte og se på! Likevel er det vanskelig å vite hva man skal gjøre! Kan vi bryte inn? Syns læreren det er greit?

Jeg trur vi må ta en prat om dette med læreren vår. Vi vet at lærere ikke har lov til å slå barna, det er samme regler som hjemme i Norge. Vi vet også at alle barn kan være litt slemme mot hverandre, men hvor langt skal de få lov til å gå uten å bli snakket til? Vi har opplevd at eldre elever eller lærere “skremmer” elevene hvis de flokker seg rundt oss. De står bare og smiler og vinker til oss, men dette får de altså ikke lov til. Da komme lærerne eller eldre elever med en pinne som de “fekter” i lufta og alle barna løper av sted. Dette får altså reaksjoner fra lærerne! Når barn bare er nysgjerrige på oss “hvitinger” og vil være rundt oss, men når barn er slemme mot hverandre gjør dem ingenting. Spesielt!

Jeg stiller meg spørsmålet “hvilket syn har de på barn?” Jeg vil ikke bli negativ til lærene, for det er egentlig ganske så fantastiske, men med så mange elever, da er det ting som ikke får like stor prioritering. Oppgaver, lekser osv. er nok det viktigste.

Som jentene på barnehjemmet sang:
My desire
Your desire
Our desire
Our desire is to be educated.

Skolen er deres mulighet til å få en trygg fremtid!

I morra blir det en dag jeg går i møte med blandede følelser. Det er tid for Village Walking!!

Men nå skal jeg prøve å få kommet meg på nett for å få lagt ut dette blogginnlegget til alle dere søte mennesker som faktisk tar seg tid til å lese bloggen min..Noe jeg setter veldig pris på. Jeg har litt trøbbel med å få nett på pc`en min her, så må snylte litt på de andre jentene.

Vi blogges

- Eline -