Med hjerte i halsen

Dere tenker kanskje nå at jeg skal skrive om noe veldig trist eller rørende, men det er det ikke! Dette er faktisk noe veldig skremmende, for meg i hvert fall! Jeg skal forte meg å skrive videre så jeg ikke skremmer dere altfor mye. I går var vi ved Lake Malawi igjen. Vi kjører altså en minibuss, uten belter, noen litt løse seter og en sjåfør som stort sett ligger i 100 og oppover (skal nevnes at Max er en veldig snill sjåfør da). Dette gjør alle andre bilene på veien også. Turen tar ca.2 timer. Langs denne veien vi kjører til Lake Malawi er det noen landsbyer her og der og enkelte steder kryr det av mennesker som går langs veien, sammen med menneskene går det kuer (masse kuer) og geiter (masse geiter).

Da vi var på vei hjem fra “Lake`n” i går var det blitt mørkt og det er ikke akkurat gatelys langs disse veiene. Og refleks er det ikke mange som har hørt om, nærmere ingen. Regelen som gjelder hvis sjåføren ser mennesker i veien er slik: jeg tuter, du flytter deg (forhåpentligvis).! Hvis ikke menneskene eller dyra flytter seg har ikke sjåføren mulighet til å bremse, for de ligger fortsatt i 100 og hånda på hornet til de flytter seg. Jeg vet ikke hvor mange ganger vi jenten har hyla i baksete fordi vi har holdt på å treffe en geit eller to, de er ikke like flinke som menneskene til å flytte seg. Men ja, altså i går, da trur jeg at jeg så livet mitt passere i revy og jeg forberedte meg på en skikkelig front mot front kollisjon.

Kjære familie og venner, ikke vær redde, som dere skjønner gikk det veldig bra! Men jeg tuller ikke, bare spør stakkars Tine som satt vedsiden av meg! Der satt jeg og kikket rett inn i lysa på bilen som kom mot oss, jeg tenkte “herregud, hvorfor bremser de ikke”, jeg tok hendende til hodet, lente meg til siden mot døra og lukket øynene og hylte. Og vips så var bilen forbi!?!? Og der satt jeg fullt levende!! Jeg tok tak i Tine og å sa “herreguuuud nå trudde jeg jeg skulle dø, så du det?!?”… Tine hadde ikke fått meg seg noen spesielt, for bilen hadde ikke kommet mot oss, den hadde holdt seg i sitt kjørefelt, men fra der jeg satt så det altså ut som om at den kom RETT mot meg!! Huff, det var en skremmende opplevelse!!!

Over til hyggeligere ting. I går var vi også på marked og jeg fikk virkelig lært meg å prute! Her trur dem vi er rike og prøver seg på de høyeste prisene. I forhold til dem så er vi jo egentlig rike da, men i hvert fall, litt pruting måtte til. Jeg fikk også gitt ut et par sko hver til to brødre. Dette var sko Jannicke hadde sendt med meg, så det blei satt stor pris på av gutta. Vi gjorde en god deal så jeg fikk noen fine ting av dem. I tillegg ga jeg han ene 700 Kwacha og han andre 500 kwacha hver. 700 kwacha er ca. 35 norske kroner (huff, fikk litt dårlig samvittighet nå kjenner jeg når jeg tenkte over hvor lite det egentlig var i forhold til det jeg fikk av han). Men men, brødrene var i hvert fall storførnøyde med handelen og når Camilla kom etter meg, sa han ene at jeg var den beste kunden hans i dag så da skulle hu få en god deal av han;) I tillegg fikk jeg endelig kjøpt meg afrikansk tromme noe som jeg har ønsket meg i flere år, så da er det bare å lære seg å spille på den.

I dag har noen av jentene, inkludert meg selv vært på Sunbird Capital Hotel og badet i bassenget og slikket sol, frem til det begynte å regne. Når vi kom tilbake til Korea Garden, her vi bor, hadde Ingvild og Janne kommet. To lærere fra Kjølberg. De skal være her i to uker og passe godt på oss.

I morgen er det ny uke på skolen, kjenner jeg gruer meg til å starte med undervisning, men det blir absolutt en ny og helt sikkert lærerik opplevelse!

Vil ønske alle dere hjemme i 3 FU lykke til i praksis som starter i morgen. Tenkt, det er siste praksisperioden vår, snart er vi ferdig førskolelærere! Tenker på dere..